Derby Corse

På Korsika – en øy delt mellom opprør og lojalitet – utspiller det seg en av Europas mest intense og politisk ladede fotballrivaliseringer. Når Ajaccio og Bastia møtes, er det et hatoppgjør der fotball, politikk og identitet smelter sammen.

Inn i Middelhavet – og inn i historien

La meg ta deg med til Middelhavet – nærmere bestemt til den dramatiske øya Korsika. Her finner du røffe fjell, ville kystlinjer og klipper, men også krystallklart vann og hvite strender. Du kan faktisk ligge i havet på en varm vårdag og titte opp på snødekte fjell i horisonten samtidig.

Et tog, et derby og en øy i opprør

Gjennom fjellandskapet en oktoberdag i 2024 sitter nærmere 800 Bastia-fans på toget til Ajaccio. En togtur sørvestover som tar drøyt fire timer. Det er mildt og tørt høstvær, og toget snor seg gjennom fjell og daler. Det er derbydag – kampen om øya. En kamp som betyr enormt mye for fansen. Ikke bare fordi man vil bli best på Korsika, men fordi Ajaccio og Bastia står på hver sin side i viktige politiske spørsmål.

På perrongen går Bastia-ultrasene stille og ubemerket av lokaltoget. De er på vei til kamp, men det er bare ett problem: Det har vært forbudt med bortefans i disse hatoppgjørene siden 2012, på grunn av vold og opptøyer.

Korsika – en øy under fremmed styre

I årtusener har Korsika – på samme måte som andre øyer i Middelhavet, som Sardinia og Sicilia – vært underlagt fremmede makter. Helt fra antikken til nyere tid har øya vært kontrollert av alt fra fønikerne, grekerne og romerne til pavedømmet, Genova og Frankrike. Denne historien er så kompleks, lang og rik at det krever mer enn en kort tekst for å forstå den. Likevel skal vi skissere den i grove trekk – for å gi en idé om Korsikas rike, triste, sterke og dramatiske historie, og for delvis å forstå hva dette betyr for en korsikaner.

Etter Romerrikets fall fulgte en urolig tid for den naturville øya. Flere forsøkte å ta kontroll, og både det germanske folket vandalene og pavene hersket over Korsika i hver sin omgang. Innimellom ble øya angrepet av muslimske sjørøvere, berbere og arabere. I flere hundre år raidet pirater fra muslimske Spania og Nord-Afrika Korsika, Sardinia og Sicilia jevnlig, og Korsika var tidvis under muslimsk kontroll.

Symbolet som aldri dør

I 1015 kom Korsika igjen under kristen innflytelse, primært fra den pisanske republikken. Deretter begynte kongedømmet Aragon – dagens Spania – å bruke maurerhodet som kristent seierstegn etter kampene mot muslimske styrker i middelalderen. Symbolet, et svart mannshode med et hvitt bånd foran øynene, skulle vise kristen seier over muslimske fiender.

Da paven i 1297 tildelte Korsika og Sardinia til Aragon, ble dette symbolet overført til øyene som en del av deres våpenskjold. På 1700-tallet, under frigjøringskampene mot Genova, tok frihetskjemperen og Korsikas nasjonalhelt Pasquale Paoli i bruk symbolet – kjent som testa mora. Han endret det ved å løfte bindet fra øynene til pannen, for å symbolisere frigjøring og selvstyre. I dag finnes symbolet både i flaggene til Korsika og Sardinia – og i emblemene til fotballklubbene Cagliari, Ajaccio og Bastia.

Revolusjon og republikk – men ikke frihet

Korsika vant over Genova i 1755. Frigjøringshelten Paoli etablerte da en selvstendig republikk, ett av Europas første moderne demokratier – med blant annet allmenn stemmerett for menn, fri presse og en folkevalgt nasjonalforsamling.

Men selv om Genova ikke klarte å håndheve makten militært, hadde de teknisk sett fortsatt kontroll over øya. Dette endte med at de solgte Korsika til Frankrike, som invaderte i 1769 og har kontrollert øya siden. I 1794 tok Paoli og korsikanerne igjen kontroll over øya, men bare i to år før Frankrike gjenvant makten. Siden den gang har fransk vært det eneste offisielle språket, mens korsikansk språk og kultur er blitt marginalisert.

FLNC og kampen med bomber og bannere

Motstanden mot det franske styret har vært sterk og vedvarende. På 1970-tallet ble FLNC etablert – Den nasjonale frigjøringsfronten for Korsika. De ville ha uavhengighet. Og de brukte vold. Bombeangrep og attentater mot myndigheter, banker og alt som luktet Paris.

Volden, uroen og kravet om selvstyre har vedvart i tiår. Selv om FLNC la ned våpnene i 2014, lever kampen videre i demonstrasjoner og politisk aktivisme.

Kampen som aldri bare handler om fotball

Alt dette er historie og følelser som folket og fansen bærer med seg inn i oppgjørene mellom Bastia og Ajaccio. For mens Bastia representerer nasjonalistene – de som hater Paris og alt som har med Frankrike å gjøre, boikotter nasjonalsangen og viser anti-franske bannere – er Ajaccio mer lojal mot fransk styre. Kanskje har det sammenheng med at Ajaccio er Napoleons fødeby, kanskje ikke. Uansett fremstår klubben som mer integrert i det franske enn den opprørske rivalen Bastia.

Når de to møtes, handler det derfor ikke bare om lokal stolthet, men om uavhengighet og selvstyre. Bastia er nasjonalistisk, mens Ajaccio trives bedre med å være en del av Frankrike. Likevel finnes det nok også noen nasjonalister i Ajaccio, og begge klubbene bærer fortsatt testa mora i sine emblem – symbolet Paoli brukte i frigjøringskampen mot Genova.

Når hatet kler seg i nøytrale farger

Så når Bastia-ultrasene valser inn på stadion denne oktoberdagen i 2024, betyr det bråk. I tolv år har det vært forbud mot bortefans i disse oppgjørene på grunn av vold. Bastia-fansen er kledd nøytralt og setter seg på familietribunen, omgitt av Ajaccio-fans. Så begynner de å synge.

Det oppstår kaotiske sammenstøt – folk skriker, dytter og slåss, noen flykter inn på banen for å komme seg unna. Og i det 42. minutt, på stillingen 0–0, blir kampen midlertidig stoppet. Lagene sendes i garderoben, og politiet forsøker å roe opptøyene.

Regn, torden og opprør – igjen og igjen

Da det i tillegg bryter ut et voldsomt uvær med regn og torden, blir kampen avbrutt – fortsatt på 0–0.

Da kampen ble gjenopptatt 3. desember, ble den utrolig nok spilt med tilskuere til stede – og endte igjen målløst.

Den politiske kampen og kravet om selvstyre lever videre på Korsika, kanskje aller sterkest i nord. Demonstrasjoner og opprør forekommer fortsatt, og de preger ikke bare kampene mellom Bastia og Ajaccio, men også de mot klubber fra det franske fastlandet – som Paris og Nice.

Både Bastia og Ajaccio spiller nå i nest øverste divisjon, Ligue 2, men begge har tidligere hatt sine storhetstider i toppdivisjonen og i Europa. Bastia nådde til og med UEFA-cupfinalen i 1978, hvor de tapte mot PSV Eindhoven. På veien slo de lag som Sporting Lisboa, Newcastle og Torino.

To klubber. Én øy. To veier videre.

Kampene vil fortsette. På tribunene. I gatene. Med eller uten bortefans. Kanskje ser vi en dag et selvstendig Korsika. Løftet frem av et lag med suksess. Et lag som fronter kravet om selvstyre. Kanskje vil også Ajaccio og Bastia stå samlet om det.

Hvis ikke, kan øya bli enda mer polariserert.

Det eneste vi vet, er at de møtes også neste sesong.