En gang regjerte Lyon fransk fotball med syv strake ligatitler og Europas mest fryktede dødballfot. Nå er klubben tvangsflyttet ned til Ligue 2. Dette er historien om hvordan Juninho, Jean-Michel Aulas og OL bygget et imperium – og hvordan det raste sammen.
Hexagoal: Da Lyon skrev historie
Klokken er ti på kvelden 17. mai 2008. Lyon har akkurat slått Auxerre 1–3 borte på Estadio de l’Abbé-Deschamps og blitt seriemestere. Og akkurat nå, mens du er ganske sliten etter en lang dag med feiring av nasjonaldagen – eller kanskje du holder det gående enda? – gjør legenden og kapteinen Juninho seg klar til å løfte Hexagoal – det sekskantede trofeet formet som Frankrike, med en ball i midten. Brasilianeren som kom gratis til Lyon fra Vasco da Gama i 2001. Mannen som skulle bli et synonym med Lyons suksess og klubben i seg selv. Med en gang du sier Lyon, tenker du på Juninho. Og tenker du på Juninho, da ser du for deg Lyon.
Den brasilianske midtbanespilleren og geniet spilte 344 kamper for den franske klubben. På de kampene scoret han hundre mål. Og av de hundre målene for Lyon, var hele 44 på direkte frispark. Kan du tenke deg? Det er heller ikke bare frisparkmål – det er kunstverk. Juninho gjorde noe ingen andre kunne gjøre – han scoret i absolutt alle vinkler og fra en hvilken som helst avstand. På YouTube kan du kose deg lenge med å se alle hans frisparkmål i karrieren. Det aller vakreste målet kom kanskje fem minutter inn i Champions League-kampen mot Bayern München – en perle fra nærmere førti meter som hører hjemme i Louvre: https://www.youtube.com/watch?v=QWo5WN0k0s8
Og nå, denne maidagen i 2008, blir Juninho og Lyon historiske. I det Juninho løfter Hexagoal – trofeet som beviser at de har vunnet ligaen – er det et faktum: Lyon blir den første franske klubben noensinne til å vinne ligaen syv ganger på rad (!!!). Det er en helt ellevill prestasjon. Fra 2001/2002-sesongen, der klubben vant sitt første ligagull noensinne, og frem til nå, har de vært ustoppelige.
Med spillere som Edmilson, Essien, Diarra, Abidal, Wiltord, Malouda, Fred, den lokale gutten Benzema og ikke minst Juninho – ble dette Lyons gullalder. En epoke som på ingen måte var en tilfeldighet, men mer om det snart. Gjennom disse årene var ikke bare Lyon uslåelige i hjemlig liga, men de hevdet seg også i Europa, med blant annet flere kvartfinaler på rad i Champions League.
Gullalderen
Etter gullalderen skulle ikke Lyon vinne noen flere ligatitler – men den dag i dag har de fortsatt rekorden for antall titler på rad, tross overlegne PSG, som «kun» har klart fire etter hverandre. Da Juninho løftet Hexagoal i 2008, hadde de nådd toppen. For uten at de visste det, skulle det nå gå sakte nedover. Tross fortsatt deltakelse og noen prestasjoner i Europaspill, og flere cuptriumfer, ville det ikke bli som før.
For nå nylig, i juni 2025, ble det bekreftet: Lyon tvangsnedflyttes til Ligue 2 – andre nivå i fransk fotball. Hvordan er dette mulig for en fransk storklubb? Som ikke bare vant syv titler på rad, men la opp til det?
For å forstå litt av dette, hopper vi tilbake til 1800-tallet.
Røttene: Fra Racing Club til Olympique Lyonnais
Vi hopper nærmere bestemt tilbake til 1896. Året hvor den danske prins Carl – som senere ble Haakon VII – giftet seg med kusinen Maud, den italienske sportsavisen La Gazzetta dello Sport kom ut for første gang, og Lyn Toppfotball ble stiftet et steinkast unna St. Hanshaugen i Oslo.
Dette året finner vi de første sporene av det som senere skulle bli Olympique Lyonnais – Lyons fulle navn – da Racing Club de Lyon ble etablert. Klubben regnes i dag som en forgjenger til multisportsklubben Lyon Olympique Universitaire (LOU), som ble grunnlagt i 1899. Det var da LOU fikk et eget fotballag, kalt Olympique de Lyon, som ble en del av den bredere idrettsbevegelsen i byen.
I fotballens tidlige år i Lyon hadde Olympique de Lyon sterke lokale rivaler som CS Terreaux, AS Lyonnaise og særlig FC Lyon, som dominerte bybildet. FC Lyon vant det franske mesterskapet både i 1908 og 1909, og overskygget Olympique de Lyon fullstendig – ikke minst fordi LOU prioriterte rugby høyere enn fotballen.
Visjonærene Louot og Aluas – og veien til toppen
Etter flere års frustrasjon over LOU-ledelsens manglende vilje til å prioritere fotball, tok Félix Louot i etterkrigstiden initiativ til å bryte med LOU og starte en selvstendig profesjonell fotballklubb. Louot var en fransk idrettsleder innen LOU og ble nøkkelfiguren bak etableringen av en ny, ren fotballklubb. 3. august 1950 ble Olympique Lyonnais stiftet og flyttet inn på Stade de Gerland – det ikoniske stadionet de ville ha frem til 2015.
Frem til 1980-tallet gikk det opp og ned med det unge Lyon. De vant et par cuper på 60-tallet, hoppet opp og ned mellom toppdivisjonen Ligue 1 og Ligue 2, og slet stadig med økonomisk og sportslig ustabilitet. På slutten av tiåret, i 1987, da Lyon lå i Ligue 2, ble Jean-Michel Aulas utnevnt til klubbpresident. En ung og ambisiøs forretningsmann fra Lyon, som sa at klubben skulle spille i Champions League – eller Serievinnercupen, som det het da – innen fem år. Det skulle ta litt lengre tid enn det, men ikke mye.
Aulas la i årene som kom grunnlaget for gullalderen på 2000-tallet. I 1988 gjorde han Lyon om til et aksjeselskap – OL Groupe. Han satset på profesjonell drift etter en forretningsmodell fra næringslivet og ansatte den tidligere Lyon-spilleren Raymond Domenech som trener. I 1989 rykket Lyon opp til Ligue 1 – og der skulle de forbli.
Gjennom 1990-tallet var fokuset på stabilitet og struktur. Det ble gjort store investeringer i akademiet, og Aulas bygde klubbens første internasjonale speidernettverk. Ut av akademiet har det kommet spillere som Benzema, Loïc Rémy, Sidney Govou og Hatem Ben Arfa, mens det på 1990- og 2000-tallet ble hentet spillere som Edmilson, Sonny Anderson, Michael Essien, Florent Malouda, Eric Abidal, Mahamadou Diarra, Fred og Juninho.
Disse overgangene og spillerne kom selvsagt til Lyon på ulike tidspunkt, men viser likevel alt Lyon gjorde riktig på denne tiden – ved å bygge stein på stein med ukjente, billige talenter og undervurderte spillere. Etter hvert solgte Lyon spillere med profitt. Publikumstall og sponsorinntekter økte. Og i 2000 kvalifiserte Lyon seg til Champions League-gruppespillet for første gang, etter først å ha røket ut i kvalifiseringen mot Maribor året før. 13 år etter at Aulas uttalte at Lyon skulle komme til Champions League og bli et flaggskip i Europa.
Exit Aulas
Resten er selvsagt historie. Lyon hadde lagt grunnlaget for å bli en toppklubb og svarte med å vinne ligaen hele sju ganger på rad – som du selvsagt allerede vet, men som ikke kan gjentas nok. For en prestasjon.
Men så skulle det bli mørkt.
For da klubben ble kjøpt opp av John Textor og Eagle Football Group i 2022, gikk klubben inn i en ny og mer ustabil fase. John Textor og Eagle Football Group eide på dette tidspunktet en betydelig andel i Crystal Palace. Året etter presset de ut Jean-Michel Aulas fra klubben. Mannen som ble president i 1987 og skapte grunnlaget for Lyons gullalder.
Selv om Aulas solgte klubben til Textor og Eagle Football Group, var planen å forbli i sin rolle som president og gradvis trappe ned. Men uenigheter gjorde at mannen som på mange måter skapte Lyon ble presset ut. Dette gjorde fansen rasende. Aulas ble sett på som klubbens hjerte og arkitekt, og mange mente Lyon mistet litt sjel dagen han forlot klubben.
Stadion, gjeld og globalt eierskap
Lyon hadde allerede mye gjeld etter sitt nye stadion Parc Olympique Lyonnais – eller Groupama Stadium – som åpnet i 2016 og kostet over fire milliarder kroner. Dette, blandet med mangel på suksess over tid, lite europacupspill og COVID, gjorde at Textor og resten av Eagle Football Group tok over et lag med mye gjeld og direkte svak økonomi.
Men gjelden og kaoset vokste raskt og med stor hastighet under Textor og co. De leverte ikke tilfredsstillende dokumentasjon på kapitalgarantier, fikk overgangsnekt sommeren 2023 på grunn av de økonomiske problemene, og gjelden vokste og vokste. I 2024 hadde Lyon en samlet gjeld på nærmere seks milliarder kroner. Fotballgruppen til Textor forsøkte å flytte penger mellom klubbene de eier, men det skapte kun mer usikkerhet. I tillegg til dette slet Lyon også med å få solgt spillere.
Kaos under Textor
I juni 2025 fant det franske fotballforbundets finanspoliti (DNCG) at Lyon ikke hadde fulgt de økonomiske retningslinjene, hadde mangel på egenkapital og risikerte insolvens på grunn av brutte løfter og mangelfull dokumentasjon. Dette gjør at Lyon tvangsflyttes ned til Ligue 2 for første gang siden 1989 – da Aulas revolusjonerte klubben. Dette på tross av at Lyon havnet på 6.-plass og kvalifiserte seg til Europa. Den europaplassen mister de nå.
Dommen
Samtidig som alt dette, var det mye snakk om at Crystal Palace, som Textor og gruppen også eier, ikke ville komme til europacupspill likevel. Crystal Palace vant FA-cupen mot Manchester City i mai og var klare for sitt første europacup-eventyr siden 1998. Men fordi både Lyon og Crystal Palace hadde samme eiere, så det ut som den engelske klubben ville miste plassen sin. Da valgte Textor å selge klubben fra London, noe som ga Palace en bedre sak i møte med Europa – men kort tid etterpå kom nyheten om at Lyon ble tvangsnedflyttet og mistet sin europaplass. Det betyr at Crystal Palace definitivt får europacupspill.
Kjip uke for Textor og fotballgruppen, som nå går fra å ha to klubber i Europa, til én – og til ingen på kort, kort tid.
Hva nå, Lyon?
Det finnes likevel et lite håp for Lyon om å redde skinnet. Fristen for å anke dommen er 1. juli, men mye tyder på at det er for sent. De røde tallene er blodrøde, og misligholdet har pågått lenge. Dermed ser det ut til at klubben med storhetstiden på tidlig 2000-tall, som var regnet som en av de virkelig store, følger erkerivalene St. Étienne ned til nest øverste nivå.
Hva som skjer med spillere, ledelsen og eierne når den endelige bekreftelsen kommer, kan vi bare spekulere i.
For er dette slutten på Lyon som toppklubb? Eller kommer det en ny Jean-Michel Aulas? Kanskje Juninho returnerer som sportsdirektør igjen?
Tiden vil vise.
Holmlia skrivestue 
Legg igjen en kommentar