Alle fotballens farger blir fargeløse

Noen ganger skjer det ting i livet som er viktigere enn alt annet. Viktigere enn jobb, penger – og ikke minst fotball. Viktigere enn alt. Og det er selve livet. Med alt det innebærer.

I dag kom den tragiske beskjeden om at Diogo Jota og hans bror André Silva omkom i en bilulykke i Spania. En grusom nyhet som har rystet hele fotballverden. En beskjed som viser én ting: At livet er så altfor, altfor skjørt.

Oh, he wears the number 20,
He will take us to victory,
And when he’s running down the left wing,
He’ll cut inside and score for LFC.
He’s a lad from Portugal,
Better than Figo don’t you know,
Oh, his name is Diogo!

I slutten av juni 2025 deler Rute Cardoso og Diogo Jota et bilde på Instagram. Et bilde av de to. Rute har på seg en klassisk hvit brudekjole og holder en blomsterbukett i høyrehånden – i venstre holder hun sin nye ektemann. Diogo står rakrygget, stolt og iført en blå dress. Begge ser lykkelige ut. Barndomskjærestene fra Porto har endelig fått hverandre.

Første gang de møttes var på skolen i Porto. Tenåringene la raskt merke til hverandre og ble venner. Da gutten som spilte fotball i Portos gater tok nye steg i fotballivet, fulgte Rute etter. Og slik skulle det forbli. I 2013 ble de et par, og siden har det bare vært de to.

Den ydmyke og talentfulle gutten klatret gjennom ungdomsakademiet til den lokale klubben Gondomar, og videre til den profesjonelle portugisiske klubben Paços de Ferreira. Her bemerket han seg, og ble hentet av selveste Atlético Madrid. Men der ble han lånt ut – først til Porto, så til Wolverhampton.

Det var i Wolves gjennombruddet virkelig skulle komme. Sammen med sin kjære Rute tok han steget og flyttet til Wolverhampton. En by omtrent midt i England, rett nord for Birmingham. Her skulle han spille for klubben med samme navn – eller bare Wolves – som da lå i Championship. Han ble raskt en publikumsfavoritt. Med raske vendinger, lavt tyngdepunkt og teknikk ble han en viktig brikke i et Wolverhampton-lag som denne sesongen rykket opp til Premier League.

Etter opprykket ble det en permanent overgang til klubben i de oransje draktene. Det ble nok en god sesong for portugiseren, som dannet en farlig trio med Raúl Jiménez og Adama Traoré. Det endte med 7.-plass og europacupspill. Diogo Jota ble også historisk mot Leicester denne sesongen, da han scoret det første hat-tricket for Wolves på øverste nivå siden 1977.

Europaeventyret med Wolves skulle bare bli en forsmak. For selv om det ble kvartfinale i Europa League med ulvene, ventet snart Champions League på Merseyside.

Det endte med 131 kamper, 44 mål og 19 målgivende pasninger i Wolverhampton.

Vel fremme i Liverpool skulle Jota ikke bare markere seg – men også her bli historisk. Han scoret i hver av sine fire første hjemmekamper, som førstemann i klubbens historie. På Anfield ble Diogo en yndling som virkelig leverte når det gjaldt. Med viktige scoringer som hjalp klubben til FA-cup- og ligacupseirer, Champions League-finale og Premier League-tittel.

For i år tok Liverpool tittelen, og selv om Diogo har slitt mye med skader, har han vist en enorm vilje til å komme tilbake og bidra – blant annet ved å bli matchvinner mot mitt kjære Everton i april. Hans siste mål førte til Liverpools 100. seier i Merseyside-derbyet.

Skadene skulle også forhindre ham fra å delta i VM. Selv om han ble tatt ut før forrige verdensmesterskap, måtte han kaste inn håndkleet på grunn av en leggskade. Neste år skulle Diogo spille sitt første verdensmesterskap – slik ble det dessverre ikke. Det ble med 49 kamper og 14 mål for Portugal.

I løpet av hele Diogos klubbkarriere ble det 398 kamper, 136 mål og 66 assist. 25 479 minutter spilt for Paços de Ferreira, Porto, Wolves og Liverpool. Hver gang med hans kjære Rute som støttespiller og trofast fan. Sammen fikk de tre barn.

Gutten født som Diogo José Teixeira da Silva – som tok kallenavnet Diogo Jota – ble bare 28 år gammel. Nå finnes han ikke mer.

Bare noen timer før den tragiske bilulykken postet Diogo en video fra bryllupet deres i Porto 22. juni med teksten: «A day we will never forget».

Så fort kan livet snu. Så skjørt er alt det vi er og alt det vi har. Sammen med sin bror André Silva – som vi på ingen måte må glemme – døde de begge nordvest i Spania, nær grensen til Portugal.

Og selv om jeg er Everton-fan, betyr ikke det noen ting. Alle fotballens farger blir fargeløse. I hvert fall i byen Liverpool. Der man står side om side, blå som rød, når noe slikt skjer. Man er knyttet sammen på en helt spesiell måte. Litt som etter tragedien på Hillsborough – da byen stod samlet. Noe den fortsatt gjør og alltid vil gjøre.

I en mørk tid for verden, er det definitivt en mørk dag for fotballen. Man blir minnet på hvor lite som skal til. Og spørsmålet man fort stiller seg er: Har jeg egentlig fortalt hvor mye de rundt meg betyr?

For lukker du øynene og ser for deg at de nærmeste rundt deg er borte, vil du kanskje ikke bare vite nøyaktig hvor mye – men også virkelig vise det.

Hvil i fred, Diogo Jota og André Silva.
You’ll never walk alone.