Utenfor hjemmebanen til Bohemians, Dalymount Park, finner vi Hinds Wall. En vegg til ære for Hind Rajab. Den seks år gamle palestinske jenta som brutalt ble drept av israelske styrker. Etter at den 15 år gamle kusinen hennes, Layan Hamadeh, som hadde ringt Røde Halvmåne etter hjelp, ble drept, ble Hind sittende alene. Helt alene. Med bilen fylt av døde familiemedlemmer. I flere timer satt hun der og snakket av og på med nødsentralen. Over 330 skudd ble avfyrt mot bilen. Hind Rajab ble funnet drept tolv dager senere, sammen med seks familiemedlemmer og to ambulansemedarbeidere som kom for å redde henne. Hind Rajab ble etter dette et internasjonalt symbol på hvor sårbare barn er i krig og folkemord. Og for en klubb som Bohemians er det helt naturlig å minnes den seks år gamle jenta. For er det et sted hun aldri vil bli glemt, er det her.
Bohemians har ikke alltid spilt på legendariske Dalymount Park. Den slitne stadion, som kun tar 4500, skal snart rives og fornyes. Tidligere hjemmebane til det irske landslaget. Her har Pele spilt. Her har Zidane scoret. Her har Bob Marley opptrådt. Her vaier det palestinske flagget og regnbueflagget side om side i vinden. Bannere med «Irish sport for Palestine» og «Show Israel the red card» fyller opp den ene kortsiden som ikke er i bruk lengre. Et svært skilt hvor det står «Love football, hate racism», henger ved siden av kjernen av supporterne. Irland opplever på sett og vis innvandring for første gang i historien. Tradisjonelt sett har det vært motsatt – irene har flyttet ut på grunn av okkupasjon, fattigdom og hungersnød. Derfor er det viktig å ta et tydelig standpunkt tidlig, har blant annet Bohemians sin kommersielle leder Daniel Lambert sagt.
Nede langs hovedtribunen er det et ironisk reklameskilt hvor det står «Visit Palestine». Ironisk fordi Palestina ikke har betalt for plasseringen, slik man ser i de største klubbene. Det er en direkte kommentar til moderne fotballøkonomien hvor ulike stater betaler og eier fotballklubber. «Visit Qatar» har vi sett fra Qatar-eide PSG. Arsenal har fått penger fra Rwanda for å la «Visit Rwanda» lyse opp rundt omkring på Emirates Stadium. Samtidig har de, sammen med Real Madrid, AC Milan, Lyon, Bayern München og Benfica, «Fly Emirates» på magen. Manchester City er eid av Emiratene og spiller hjemmekampene sine på Etihad Stadium, et annet flyselskap fra samme land. Og nord i England finner vi Newcastle, som er eid av Saudi Arabia. Men støtten til palestinerne fra Bohemians og majoriteten av irer er genuin. De vet hva okkupasjon og undertrykkelse betyr. For dem er det en selvfølge å vise solidaritet med folk som lever under okkupasjon. Og de som sier tydeligst ifra, er Bohemians.
The Bohemian Football Club – eller An Cumann Peile Bóihéamach, som de heter på gælisk – ble stiftet 6. september 1890 av noen studenter i inngangen til Phoenix Park i Dublin. Her spilte de kampene sine frem til de flyttet inn på Dalymount. Helt siden da har Bohemians vært 100% medlemsstyrt, noe de vil være i overskuelig fremtid. The Bohs, som de kalles, er folkets klubb. Ikke bare fordi de er eid av fansen, men for alt de gjør i lokalsamfunnet. Den kommersielle lederen Daniel Lambert, som tidligere var daglig leder, uttalte at de har et ansvar for samfunnet fordi de er en del av det.
Bohemians har organisert fotball for mennesker med funksjonsnedsettelser, tilbud for synshemmede og et eget lag for spillere med Downs syndrom. Klubben, som holder til i Dublins arbeiderklasseområde, samarbeider med skoler, gjør frivillighetsarbeid og har ansatte med ansvar for sosialt arbeid og klima og bærekraft. I tillegg har de prosjekter rettet mot migranter og lavinntektsfamilier. Dette har de vist gjennom å samle inn penger og rette fokus mot hjemløse på kampdager, og ha draktsamarbeid med blant annet Amnesty, hvor de har spilt med «Refugees Welcome» på magen.
Bohemians har hatt Bob Marley på drakta si, en hyllest til mannen som ville spille på Dalymount for å sikre at flest mulig hadde råd til å komme, hvor inntektene av drakta gikk til ulike solidaritetsprosjekter, flyktninger og sosial inkludering. Musikk og Bohemians går hånd i hånd, derfor har både Fontaines DC og Oasis vært hovedsponsor til bohemene. Inntektene gikk selvsagt til prosjekter i lokalsamfunnet, veldedige formål og palestina-støtte. Noe det absolutt gjør i dag også med Kneecap som sponsor, hvor 30% av overskuddet går til Aclaí Palestine – et community-prosjekt i Aida flykningleir på Vestbredden som skal gi unge tilgang til musikk og kultur. Kneecap har, om mulig, beveget klubben enda lengre til venstre politisk, med en stemme for republikanisme, irsk identitet og selvstendighet, og tydelig motstand mot all undertrykkelse og okkupasjon.
Fotball er oftest ikke bare fotball, noe Bohemians absolutt er et bevis på. Mange ønsker å skille mellom politikk og fotball – det finnes også Bohemians-fans som mener det. Problemet er bare det at politikk og fotball alltid har hørt sammen. Som jeg skriver i nesten hver eneste tekst jeg skriver, speiler fotballen samfunnet det er en del av. I den moderne fotballen, som visker ut identiteten til de største klubbene i verden og priser ut de lokale, er det nydelig å ha lag som Bohemians. Det er lett for oss med de samme sympatiene å like en sånn klubb.
Og jeg tror oppriktig at i en polarisert verden, hvor fotballen brukes politisk ovenfra og ned, er det viktigere enn før med slike klubber som blir løftet opp og frem. Bohemians står heller ikke alene i irsk fotball når det gjelder pro-palestinske og antifascistiske holdninger, men de er den tydeligste. Flere fans av ulike irske klubber som Dundalk, Cork City, Drogheda United og Derry City (som faktisk er den eneste nord-irske klubben i irsk fotball), har vist støtte til palestinerne. Det er på ingen måte uvanlig å se palestinske flagg rundt omkring i Irland.
Det er lett å rasjonelt holde med og bli glad i en klubb som har en nedskrevet målsetning å bruke fotballen som en kraft for det gode. Det står faktisk det. Bokstavelig talt: «Our mission at Bohemians is to use football as a force for good.»
Er det ikke vakkert?
Sportslig sett har det begynt veldig bra for klubben i rødt og svart. Sesongen har akkurat startet, og etter åtte kamper topper de tabellen. Etter noen skuffende og blodfattige år karret de seg endelig til en europakvalik-plass i fjor, noe som betyr at de skal spille kvalifisering til Conference League i sommer. Og det ser positivt ut for våre venner fra nord-Dublin.
Klubben som har vært med å grunnlegge det irske ligasystemet, og som aldri på sine 136 år har rykket ned, kan være med hele veien i år. Med spillere som midstopper Patrick Hickey, keeper Kacper Chorazka, høyreving Dayle Rooney og en av de beste midtbanespillerne ligaen har i Dawson Devoy, kan dette bli veldig gøy!
Så får vi bare fylle glasset med Guinness og følge med på – kanskje – den mest moralsk riktige klubben å holde med. For jeg håper virkelig at irsk fotball, og da spesielt Bohemians, kan vokse fremover – slik jeg gjør med alle antifascistiske klubber som AEK Athen, Rayo Vallecano, Athletic Bilbao, Livorno, Celtic, St. Pauli, Marseille etc.
Men Bohemians har virkelig truffet hjertet mitt. Og de har vokst. Og de satser. Med sine tydelig standpunkt har de virkelig fått oppmerksomhet de siste årene. Sportslig og politisk. Mange besøker dem for å støtte opp om alt hva klubben er. Greta Thunberg dro dit for å delta på et arrangement på Dalymount. Og så har du sånne som meg, da – som kjøper fulle rettigheter til den irske fotballen for en tusenlapp i året for å se folkets klubb i aksjon.
Bohemians er for meg alt det fotballen handler om – folket. Helt uavhengig av det politiske. Vi får bare håpe det vedvarer etter at de har revet Dalymount Park, snudd banen 180 grader og bygd nytt stadion som skal huse 8000.
For i år er den siste sesongen på den legendariske stadion hvor vi blir minnet på fotballens kraft, som gjør at en fotballidiot som meg plutselig følger med på irsk fotball. Fordi det finnes en klubb som tar ansvar lokalt og viser motstand internasjonalt. Som ikke gir oss lov til å glemme, selv etter de viktige nitti minuttene. Som viser tydelig at fotballen skal være for alle. Uansett. Og at fotball er mer enn bare fotball.
Bohemians er en motsats til den moderne fotballen. En motstand til den moderne undertrykkelsen. Er det et sted man blir minnet på dette, er det her.
Hind Rajabs vegg ble avduket da damelandslaget til Palestina spilte treningskamp mot Bohemians i 2024. En historisk kamp palestinerne vant 2–1. En kamp som skulle sette lys på menneskerettighetsbrudd i det okkuperte Palestina. Når ny stadion blir til, rives veggene med maleriene ned. Da vil nok også Hind Rajab forsvinne. Men hun vil aldri bli glemt.
Det vil aldri Bohemians tillate oss.
Og det er nettopp derfor jeg har kjærlighet for dem.
Come on Bohs!
Holmlia skrivestue 
Legg igjen en kommentar